Lomsdal-Visten Nasjonalpark

De gamle skogene er rike på sopp og lav. I fjellbjørkeskogen og på gammel innmark møter du et fargesprakende blomsterhav i juli: den gule, runde ballblomen, rød jonsokblom, blå turt og lilla tyrihjelm. I edelløvskogene i fjordene reiser alm og hassel seg over en frodig skogbunn. Der vokser myske, en urt med små hvite blomster som trives på skyggefulle steder i kalkrik jord. Vårerteknapp har purpurrøde blomster og blomstrer allerede i mai. Det gjør også vårmarihand som er en kraftig orkide med rosa blomsterstand. Alle trives i sørvendte lier. Marisko er kanskje den mest praktfulle orkideen vi har i Norge. Den trives på kalkrik mark, i åpen skog og du finner den flere steder i Lomsdal-Visten. Når markiskoen blomstrer i juni er det lett å bli betatt – markiskoen er fredet så la den stå slik at også nestemann får se!

Viste du at vi har regnskog i Norge? I Lomsdal-Visten er det flere områder med det som kalles boreal regnskog. Fuktig, særpreget kystskog der det først og fremst vokser gran, med mye lav. Og selv om myr kan være besværlig for folk på tur så er rikmyrene en av plassene du kan finne mange kalkrevende arter som orkideene brudespore, engmarihand og den sjeldne lappmarihånd og den langt mer beskjedne fjellfrøstjerna med sine vakre små gul-fiolette klokker.

I dag er det ikke så mange som kjenner til hvordan plantene kan brukes, men før var fjellplantene viktige vitamintilskudd. Fjellkvann og fjellsyre er rike på C-vitamin og turt virker både oppkvikkende og øker appetitten. Samene samlet inn turt tidlig og kokte den sammen med fjellsyre eller fjellkvann. Den syrna grøten (gåampoe) ble blanda med reinmelk og både tilskuddet av c-vitamin og turtens hjelp til fordøyelsen var viktig i ei tid og en tilværelse der kostholdet ellers var ensformig.

En stor variasjon av naturtyper gir grunnlag for rikt fugleliv. Lomsdal-Visten/Njaarke har yngleområder for seks av Norges sju hakkespettarter, og på kartet vil du se mange “Lomtjørna” som vitner om gode bestander av små- og storlom. I området hekker kongeørn, havørn, jaktfalk, fjellvåk og flere andre rovfugler – noe som gjenspeiler områdets urørthet og fravær av forstyrrelser.

Faunaen i nasjonalparken er ellers representativ for resten av Helgeland. Gaupe og jerv er mest vanlig av store rovvilt. En og annen bjørn streifer også gjennom områdene.

Store geologiske variasjoner

Store variasjoner i berggrunnen gir et variert og rikt planteliv. I fjordstrøkene er det rike lier med mange arter og i de gamle barskogene og de rike løvskogene er det mange krevende lav- og sopparter. Høgfjellet er dominert av gråhvit granitt fra Storbørja, gjennom hele Lomsdalen opp til Nedre Grunnvatn, videre nordover forbi Visttindene og vestover mot indre Visten. Øst for Breivatnan i retning Jordbruvatnan og Gåsvatnet er det for det meste glimmergneis, i tillegg til et område med marmor. Vest for granitten, mellom indre Visten og sørover forbi Laksmarka til Storbørja er det belte med glimmergneis og litt kalkspatmarmor.

Lengst vest mellom Velfjorden og Visten er det en annen type granitt som kalles Andalshatten-granitten. Denne er grovkornet med store krystaller av kali-feltspat som karakteristisk trekk. Og i hele området finnes det kalkbelter som danner god grobunn for kalkkrevende fjellplanter.

I områdene med marmorårer og kalklommer finner vi mange grotter og spennende karstforekomster. Karst er geologiske landskapsformasjoner som er dannet gjennom oppløsning av løselig grunnfjell, som kalkstein eller dolomitt. Grotter og karstforekomster har et spesielt vern i Lomsdal-Visten. Jordbrudalen i Grane er et område som både inneholder grotter og en spennende canyon der elva går både over og under jorda.

Grotter og karstområder er ekstra sårbare – husk grottereglene når du ferdes her:

• Ta ingenting – bare bilder
• Etterlat ingenting – bare fotavtrykk
• Drep ingenting – bare tid